Systemet blir oppdatert tirsdag 11. desember fra kl. 16:00, og vil da være delvis utilgjengelig i inntil to timer.
Vi beklager ulempene dette kan medføre. Se ev. detaljinformasjon etter oppdateringen på blog.portfolio.no.

Elevtekst novelleanalyse – tilbakemelding

Her kan du laste ned

Tilbakemelding på novelleanalysen av Celine Grimnes på side 78 i Intertekst Vg2.

Klikk her for å laste ned tilbakemeldingen.

Dette er en meget god tekst til å være den første novelleanalysen skrevet av en elev på 1ST. På Vg2 og Vg3 kreves det imidlertid mer, og vi har derfor trukket frem noen punkter som kan være til hjelp videre.


Dette er bra

+ Virkemidler: Teksten peker på sentrale virkemidler i novellen og knytter disse opp mot novellens hovedtema på en moden måte. Blant annet viser teksten at det er forskjell på den indre og ytre spenningskurven (avsnitt 2 og 3), der mesteparten av novellen foregår i guttens tanker. Temaet med frihetslengsel og høye forventninger er også fint beskrevet i nest siste avsnitt.

+ Funksjon: Teksten viser til en viss grad effekten av virkemidlene (virkemidlenes funksjon). Eksempl er er tankereferatet som munner ut i frihetslengselen, og kaninhodet som symbol på konformitet (å være som alle andre, uten personlighet).

+ Sjanger og struktur: Teksten følger artikkelsjangeren og har en god tredeling med innledning, analysedel og avslutning.

+ Språk: Språket er ledig, samtidig som det er formelt. Det viser også en god bruk av fagbegreper, som tankereferat, 1. persons synsvinkel, symbol.

+ Avsnitt og emnesetninger: Avsnittene er ganske jevne i lengde og har flere gode emnesetninger. Eksempler er setningene om 1. persons synsvinkel (4. avsnitt), symboler (6. avsnitt) og tema (nest siste avsnitt).

+ Sitater: Her finnes ett godt og relevant sitat i teksten som er godt anvendt.

Dette kan forbedres

Struktur: Noen av avsnittene kan slås sammen fordi de handler om noe av det samme. Dette gjelder for eksempel avsnitt 3 og 5 (om komposisjonen), og 6 og 10 (om symboler). Avsnitt 10 er i korteste laget. Dette viser at teksten innimellom gjenforteller novellen, snarere enn å ha klare analysetemaer i hvert avsnitt.

Motiv: Novellen har poptekster og -grupper som framtredende motiv (avsnittene om Stone Roses, Morrissey, rockeklubber osv., s. 348–349). Dette kunne vært kommentert og satt i sammenheng med idoldyrkingen i dag («I wanna be adored, I wanna be adored») og rocken som symbol på frihet.

Sitatbruk: Det bør brukes flere sitater fra novellen for å vise at påstandene en kommer med, stemmer, og for å vise at en kan håndtere kilder. Det bør også settes opp en kildeliste i slutten av alle besvarelser.

Avslutning: Teksten kan fort tippe over mot anmeldelsen, som er en subjektiv sjanger, hvis en «mener», snarere enn å vise. Artikkelen er en strengt formell og nøytral sjanger. En bør heller starte med en oppsummering av det man har funnet ut i analysedelen, med nye ord. Test: Hvis en «klipper vekk» hoveddelen og bare leser innledningen og avslutningen, skal en sitte igjen med en komprimert mini-versjon av hele besvarelsen.

Emnesetninger: Den innledende emnesetningen i avsnitt nr. 3 inneholder misvisende nøkkelord. Dette gjør det vanskeligere å forstå hva avsnittet skal handle om. Her bør kanskje nøkkelordet vært «komposisjon», snarere enn «handlingsforløp» og «tankereferat». Ellers tror vi at avsnittet dreier seg om handlingsreferat og synsvinkel.

Et generelt tips kan være å konsentrere seg om komposisjon og symbolikk i novelleanalyser, istedenfor analyse av miljø og hovedperson. Teksten prøver i to avsnitt (7 og 8) å gjøre rede for miljø- og personskildring. Dette er imidlertid mest relevant i sammenheng med romananalyse.


Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen
Eller

BM dbok Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen
Eller logg inn