Elevtekst diktanalyse – tilbakemelding

Tilbakemelding på diktanalysen av Shouwmika Ramalingham på side 72 i Intertekst Vg2.

Klikk her for å laste ned tilbakemeldingen.

Dette er en meget god oppgave til å være skrevet av en elev i 2ST i løpet av en heldagsprøve. Vi vil likevel vise hva som skal til for å gjøre oppgaven enda bedre.

Dette er bra

+ Innledningen introduserer tekstene og temaet for oppgaven på en fin måte.

+ Teksten svarer på oppgaven. Hun holder seg til temaet – dødslengsel – og måten denne kommer til uttrykk på i tekstene, og unngår å spore av i generelle betraktninger om død og dødslengsel.

+ Den innledende emnesetningen inneholder nøkkelord som speiler avsnittet. Dette gjøres stort sett hele veien. Emnesetningene gir oppgaven en tydelig, rød tråd, fra beskrivelse av hovedtema, komposisjon, form og språklige virkemidler til drøfting av ulik vinkling, «forskjellig undertone», i tekstene.

+ Virkemidlene undersøkes grundig, hele veien med oppgavetemaet for øye, og effekten av virkemidlene (funksjonen) vises på en moden måte. Tekstene settes i sammenheng med epoken (barokken og det moderne samfunn).

Funnet i analysen:

+ Tolkningen underbygges av mange og relevante sitater.

+ Teksten viser en presis bruk av fagbegreper, som «tema» og «motiv», «lyrisk jeg», «metafor», «kontrast», «overdrivelse». Språket flyter godt og inneholder mange tekstsammenbindere (selv om, i og med, slik, dersom, likevel osv.).

+ Diktene sammenholdes med hverandre hele veien. Det regnes som mer krevende å sammenligne begge diktene i hvert avsnitt, enn å drøfte dem hver for seg (i hver sin del av oppgaven).

+ Avslutningen oppsummerer analysen med nye ord, og avslutter med et sluttpoeng. «[Begge] prøver å friste leseren med et bedre liv etter døden.»

+ Kildelisten er korrekt ført, og primærlitteraturen er brukt, og referert til, på en korrekt og tydelig måte.

Dette kan forbedres

– Struktur – avsnitt: Enkelte avsnitt kan være lange og med for mye innhold, som f.eks. på side 75. Dette avsnittet kunne gjerne vært delt opp og med klarere tema innenfor hvert avsnitt.

– Struktur – vekting av diktene: Analysen drøfter «Aftensalme» grundig, men Dimmu Borgirs tekst vies mindre plass enn barokkteksten. Det hadde vært nærliggende å gå nærmere inn på gruppas stil – syngemåte, klær, sceneopptreden osv. Flott at inspirasjonen fra klassisk musikk nevnes (nederst på s. 75). Teksten kunne imidlertid vist mer om svartmetallsjangeren og hva som kjennetegner Dimmu Borgir. Ut fra kildelisten later det til at eleven har hørt på låten, ikke bare lest teksten, så en mulighet er å kommentere måten musikken understreker budskapet på i selve teksten. Teksten viser også til en Wikipedia-artikkel om bandet. Det typiske ved svartmetallsjangeren er aggressive rytmer, roaring og provoserende sceneopptreden – dette kunne gjerne vært beskrevet nærmere.

– Innhold – «dødslengsel»: Analysen kunne i større grad kommentert måten Dimmu Borgir dyrker ondskapen og håner og rakker ned på det gode på. Dette ser vi spor av («en provoserende virkning», «direkte krenkende uttalelse om det hellige» nederst på s. 74 – bra!), men teksten kunne vist en enda tydeligere forskjell mellom salmen og rocketeksten. «Vis veien for vårt hat,» synger Dimmu Borgir. Gruppa er ikke bare fascinert av døden, men også av sinne, hat og ondskap. Denne typen aggresjon er fraværende hos Dorothe Engelbretsdotter.

Et annet spørsmål er hvordan vi skal forstå denne dyrkingen av ondskap. Skal vi ta svartmetall-sjangeren alvorlig, og er det virkelig snakk om satanisme? Hva ligger i så fall bak? Og hvorfor taler dette til mange i dag? I slutten av analysen står det: «Begge tekstene prøver å friste leseren med et bedre liv etter døden». Dette er kanskje litt «snilt» formulert. Vi savner at teksten går inn på verdispørsmålene oppgaveteksten etterspør.

– Avslutningen er dekkende, men oppsummeringen kunne vært fyldigere, og gjerne vist drøftingen av kristendom kontra satanisme i større grad (som vi er inne på ovenfor).

– Språket er av og til litt gjentakende, og litt diffust. Fraser som: «… temaer som er felles», «viser begge døden som noe fascinerende», «døden kan vinkles på ulike måter» går igjen flere steder uten at vi får inn nye momenter. Dette er tydeligst mot slutten, der vi får en del gjentakelser av det vi allerede har lest, uten noen klar drøfting eller konklusjon.

– Kildeføring: Kilder skal ikke oppgis i kildelisten hvis de ikke brukes, og refereres til, også direkte i teksten. Her er bare noen få av sekundærkildene (andre kilder enn verkene som analyseres) vist til i teksten.