Kapittel 9 – Romantikken og nasjonalromantikken
1. Hva legger du i ordet «romantikk» og «romantisk» etter å ha lest kapittelet?
Romantikken var en reaksjon på opplysningstidens fokus på fornuft. Romantikerne ønsket å fremme følelser, fantasi og originalitet. De satte derfor intuisjon og sanser høyt, og skilte mellom det vi kan se, og den åndelige verden som ligger bak den konkrete. Bak den konkrete verden er et guddommelig nivå, og man hadde et panteistisk syn som sa at naturen hadde sjel. Dette hang sammen med at «naturlige» mennesker ble idealisert, som kvinner, bønder og barn, kort sagt alle som sto utenfor makten.
Lyrikk var den viktigste sjangeren, og i prosaen var jeg-formen mye brukt, som i dagbok- og brevromanen. Den tyske romanen Den unge Werthers lidelser av Goethe er et eksempel på det siste.
2. Hva kjennetegnet Norge i 1814?
Norge fikk sin egen Grunnlov i 1814 etter løsrivelsen fra unionen med Danmark. På denne tiden var det rundt en million innbyggere i landet, og omtrent 10 % av disse var embetsmenn, mer eller mindre tilknyttet den danske kulturen. Spørsmålet om hvordan Norge skulle styres politisk og hvilket språk vi skulle ha, sto sterkt. Landet måtte bygges på nytt, og det skulle språket, litteraturen og kunsten hjelpe til med. Man måtte bort fra det danske, mente mange.
3. Hvilke saker var Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven uenige om?
Wergeland og Welhaven var uenige om hvordan diktningen skulle være. Wergeland ønsket frihet og kunne skrive dikt uten enderim og fast rytme. Welhaven opponerte mot dette og ville følge klassiske regler for diktning. Ulikt Wergeland mente han at dikteren skulle tøyle følelsene sine. Kampen om diktningen tok form gjennom småvers i den såkalte Stumpefeiden, og senere i form av Dæmringsfeiden (med navn etter Welhavens dikt Norges Dæmring, som handlet om Norges forhold til det danske.)
Welhaven mente at vi måtte opprettholde den tette forbindelsen til dansk kultur og språk, mens Wergeland ønsket å forme en egen norsk kultur og skape et eget språk. Derfor kalte han og tilhengerne hans seg for Patriotene. Welhavens tilhengere kalte seg Intelligenspartiet.
Wergeland og Welhaven var begge typiske romantikere, men på forskjellig måte. Vi sier gjerne at Wergeland var en radikal venstreromantiker som rettet blikket fremover og utover mot frihetskampene som raste i Europa. Welhaven var en konservativ høyreromantiker som vendte blikket innover i seg selv og bakover i historien.
4. Nevn områder der det nasjonalromantiske synet gjorde seg gjeldende. Begrunn hvorfor disse områdene var så viktige.
Det nasjonalromantiske synet gjorde seg gjeldende innenfor kunsten, musikken, litteraturen og språket. Kunsten, musikken og litteraturen omfavnet alt som var typisk norsk, og trekk fra folkekunsten ble hentet inn. Tyskeren Johann Gottfried von Herder hadde hevdet at hver nasjon har sin egen folkesjel, og i Norge var det bonden og den norske naturen som særlig representerte denne sjelen. Nasjonalromantikken sto spesielt sterkt i Norge fordi vi hadde vært den svakeste parten i en union med Danmark i over 400 år. Perioden kom for alvor i gang med eventyrsamlerne Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, språkforskeren Ivar Aasen og dikterne Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. Norsk musikk sto Edvard Grieg og Ole Bull for, mens nasjonalromantiske malere var J.C. Dahl (uttalt «I. C. Dahl.») og Adolph Tidemand og Hans Gude.
5. Vi kan si at romantikken er en reaksjon på opplysningstiden. Gjør rede for de viktigste forskjellene.
Romantikken var en reaksjon på opplysningstidens fokus på fornuft, og romantikerne ønsket å fremme følelser, fantasi og originalitet. Dikteren skulle være fri og ikke være knuget av klassiske idealer fra tidligere kunstarter.
6. Hva handler Goethes Den unge Werthers lidelser om? Hvorfor ble romanen forbudt?
Den unge Werthers lidelser av Johann Wolfgang von Goethe handler om den umulige kjærligheten mellom Werther og Lotte. Men spørsmålet er om Werther elsker ideen om kjærlighet mer enn han elsker jenta av kjøtt og blod. Det at drømmene om Lotte er like viktige som kontakten med henne, er typisk romantisk. Boka ble forbudt i Danmark-Norge da den kom ut, fordi det at Werther tok livet sitt hadde en smitteeffekt på leserne. Det ble en bølge av selvmord i Europa. Ved å forby den, forsøkte man å dempe selvmordsbølgen. Boka skapte til og med en egen herremote.
7. Hvordan så romantikerne på dikteren og hans rolle?
Vi fikk en ny dikterrolle: Det romantiske synet på dikteren var at han var et geni! Han skulle følge sin inspirasjon og sin fantasi og ikke la seg styre av klassiske mønstre. Wergeland sa at dikteren skulle være et foranskutt lyn, mens Welhaven mente at dikteren hadde en spesiell evne til kontakt med det skjønne, og at han måtte formidle dette.
8. Hvilke problemer møtte Asbjørnsen og Moe da de skulle skrive folkeeventyrene, og hvordan løste de utfordringene?
Da Asbjørnsen og Moe gikk på samlingsferdene sine, fikk de høre mange varianter av samme eventyr, og de måtte skape én felles, nasjonal eventyrform. Et annet problem var at språket i de norske folkeeventyrene hadde en annen setningsbygging og et annet ordforråd enn det danske språket det skulle skrives ned med. Eventyrsamlerne løste det ved å fornorske setningsbyggingen og ved å innføre flere særnorske ord. Det de gjorde dannet grunnlaget for moderne norsk språk.