Kapittel 2 – Skriftlig kommunikasjon

1. Hva er de fem tekstfunksjonene?

Kontaktskapende, informativ, appellativ, ekspressiv og estetisk.

2. Hva er forskjellen på teksttype og sjanger?

Spissformulert: Sjanger handler om tekstenes form (f.eks. regler for komposisjon/virkemidler), mens teksttyper handler om tekstenes fuksjon (tekstens formål/effekt). En sjanger er en sosialt etablert måte å kommunisere på, som har mange språklige fellestrekk. En sjanger oppstår og finnes der de trengs for å kommunisere noe på en bestemt måte. Sjangerne er gjerne bestemt av regler og kjennetegn som er bestemt historisk. For eksempel har noveller gjerne mange av disse kjennetegnene:

• få personer
• kort omfang
• starter in medias res,
• foregår som oftest innenfor et kort tidsrom
• foregår innenfor en begrenset plass
• har som oftest en spenningskurve som stiger mot et vendepunkt.
• har en åpen slutt
• er komprimert – mye blir antydet mellom linjene, og ikke uttalt åpenlyst

Teksttyper er derimot oftere betegnelser som er basert på tekstenes funksjon, altså hvilken effekt teksten har på leseren, der formen ikke er like viktig. For eksempel kan tekster i mange sjangre (f.eks. matoppskrift) være informative (f.eks. kakeoppskrift i Kvinner og klær), mens andre tekster i samme sjanger ikke trenger å være det (f.eks. «matoppskriftene» til komikeren Christoffer Schou, som er humoristiske tekster), men kan være f.eks. kreative. Sjangrene novelle, kåseri og personlig essay kan alle sies å være kreative tekster. Til eksamen blir du, hvis du får/velger en slik oppgave, bedømt ut i fra om teksten din er kreativt løst når det gjelder komposisjon, ordforråd, idé og språk, mer enn om du skriver innenfor en bestemt sjanger.

3. Hva kjennetegner informative tekster?

• objektiv framstilling
• formell stil
• grundig framstilling uten overflødige detaljer
• presist og korrekt språklig
• oversiktlig strukturert
• kan ha illustrasjoner, tabeller og grafiske framstillinger
• har gjerne referanser og kildehenvisninger

4. Hva kjennetegner argumenterende tekster?

• legger fram argumenter for å utforske en problemstilling
• kan ha både subjektive og objektive elementer
• grundig framstilling uten overflødige detaljer
• klart og presist språk
• oversiktlig strukturert
• kan ha illustrasjoner, tabeller og grafiske framstillinger
• har gjerne referanser og kildehenvisninger

5. Hva bør med i en retorisk analyse av en sakprosatekst?

• En innledning kan inneholde følgende elementer:
  • en vurdering av tekstens kairos og hovedsynspunkt
  • en antydning av formålet med analysen og hvem som er målgruppen
  • en vurdering av hvilken type tekst det er

• I hoveddelen bør disse elementene være med:
  • et kort sammendrag av teksten (kan plasseres i starten av hoveddelen)
  • vurdering av tekstens hovedargumenter og forklaring på hva slags argumentasjon det er snakk om, og hvilke retoriske virkemidler som er brukt
  • vurdering av om kravene til aptum er oppfylt
  • vurdering av hvilke appellformer som kan finnes i teksten (etos/logos/patos)
  • eksempler og sitater fra teksten som underbygger analysen

• Konklusjonen bør bestå av:
  • oppsummering av de viktigste punktene/funnene i analysen
  • svar på eventuelle spørsmål, eller vurdering av påstander, som ble presentert i innledningen
  • kort vurdering av om teksten er vellykket ut fra det du skrev i innledningen

Det bør være en tydelig sammenheng mellom innledningen og avslutningen.

6. Lag en liste over fordelene ved å ha et stort ordforråd.

Lag din egen liste! Her er noen få eksempler på fordeler:

• Et stort ordforråd minsker mulighetene for misforståelser
• Et stort ordforråd gir deg større lesehastighet
• Et stort ordforråd gjør deg til en bedre leser – du forstår mer av bøker, aviser og samfunn
• Et stort ordforråd gjør at du tas mer på alvor
• Et stort ordforråd gir klarere tanker – det er lettere å sette ord på det du vil beskrive
• Et stort ordforråd gir dypere innsikt for dem du vil tale til
• Det finnes flere grunner enn dette. Fortsett listen!

7. Lag en liste over grammatikkregler du mener at du mestrer og ikke mestrer, på nynorsk og bokmål:

Lag din egen liste! Eksempel:

Disse grammatikkreglene mestrer jeg – nynorsk:

1. Substantiv:

• Hokjønn – eks.: ei novelle – novella – noveller – novellene
• Inkjekjønn – eks.:
• Hankjønn – eks.: …
• Unntak: …

1. Verb: (osv.)

Disse grammatikkreglene mestrer jeg – bokmål:

1. (osv.)

Disse grammatikkreglene mestrer jeg IKKE – nynorsk:

1. (osv.)

Disse grammatikkreglene mestrer jeg IKKE – bokmål:

1. (osv.)

8. Forklar begrepene tekstbinding og emnesetninger/temasetninger.

Tekstbinding er måten teksten «henger sammen» på som en helhet. Uten tekstbinding ville tekster kunne være tilfeldige ord eller setninger satt sammen i en rekkefølge. Tekstbinding kan være

• grammatiske ord (f.eks. og, men, dersom, dessuten, hvis, som, ikke desto mindre, osv.)

– og …

• leksikalske ord (ord du kan slå opp i en ordbok, som har en egen betydning, f.eks. mannen, de folkevalgte, sofasliterne, kaos, flyvertinne, osv.).

En emnesetning er den første setningen i et avsnitt, som skal inneholde nøkkelord som speiler hovedinnholdet i hele avsnittet. Det skal være mulig å se hva avsnittet handler om, bare ved å lese emnesetningen. Som en tommelfingerregel skal emnesetningen fungere som en slags overskrift, uten at den skal skilles ut med linjeskift. Emnesetningen skal alltid være en fullstendig setning som kan stå alene, men skal henge sammen med avsnittet. En trenet leser (f.eks. en norsklærer) vet at det er i emnesetningene vi finner hovedinnholdet i avsnittene nedover. Dermed blir det lett å finne den røde tråden når en skumleser emnesetningene nedover. Hvert avsnitt skal bare inneholde ett hovedpoeng. I avslutningen skal du oppsummere hovedpoengene i hvert avsnitt, med nye ord.

9. Forklar begrepene åndsverkloven, sitatrett og Creative Commons.

Åndsverkloven gir den som har laget et verk eller kommet på en idé, eierskap over den, og beskytter mot ulovlig kopiering. For eksempel kan en ikke kopiere det noen andre har laget og utgi det for å være sitt eget.

Sitatretten sikrer at det likevel er lov å sitere korte deler av andres beskyttede innhold, uten å spørre om lov. Du må likevel oppgi hvem du har lånt dette fra. Creative Commons er et nyere system som skal gjøre det enklere å dele bruksretten til verk som blir laget, med andre. Bilder, musikk, tekst og andre verk som har en slik lisens, kan brukes fritt i tråd med lisensen, uten å spørre om lov.