Kapittel 9 – Postmodernisme og realisme – 1980 til i dag
1. Hvilke temaer er litteraturen etter 1980 opptatt av?
Typiske temaer for den postmodernistiske tradisjonen er tomhet og fravær av mening, brudd på kommunikasjon og manglende sammenheng i tilværelsen. Innenfor den realistiske tradisjonen er temaene blant annet oppvekst og samfunnsutvikling, familie og nære relasjoner, forholdet mellom fakta og fiksjon i biografien, religion og eksistensielle spørsmål.
2. Hva var bakgrunnen for at vi fikk en postmodernistisk retning?
Bakgrunnen var blant annet økonomisk vekst og jappetid, medierevolusjon og fokus på underholdning («zappe»-kulturen), globalisering og oppløsning av det norske likhetssamfunnet.
3. Hva er forskjellen på modernisme og postmodernisme?
Postmodernismen innebar mer stilblanding og lek med språk og former. Forfatterne bruker gjerne ironi, parodi og intertekstuelle elementer. Mens modernismen la vekt på å sprenge former og hele tiden lage noe nytt, kunne postmodernistene gjerne gå tilbake til eldre former, men bruke dem på en ny måte.
4. Hvilke forfattere regner vi som typiske postmodernister?
Typiske postmodernister er Kjartan Fløgstad, Dag Solstad, Erlend Loe, Trude Marstein, Torgeir Rebolledo Pedersen, Cecilie Løveid, Arne Lygre og Jon Fosse.
5. Hva kjennetegner den postmodernistiske skrivemåten?
Det er ingen faste former eller regler lenger, og forfatteren står fritt til å skrive akkurat slik han eller hun vil. Språket i de postmodernistiske tekstene er ofte preget av en minimalistisk stil, med en komisk og/eller ironisk undertone. Metafiksjon er også et framtredende trekk.
6. Hva menes med samtidslitteratur?
I boka er går kapitlet fra 1980 og framover. Men mange vil definere det som litteratur som er skrevet i leserens levetid.
7. Hva menes med globalisering og multikulturalisme?
Ordet globalisering beskriver en verdenssituasjon med økt flyt over landegrenser: flyt av varer og mennesker, og den mer elektroniske flyten av penger, bilder, informasjon og ideer. I et multikulturelt samfunn lever folk med ulik etnisitet, kultur og religion sammen.
8. Hva menes med metafiksjon? Forklar begrepet med egne ord.
«Metafiksjon» betegner tekster som kommenterer seg selv, litteraturen eller skriveprosessen – «litteratur som handler om litteratur».
9. Hva legger vi i begrepet biografisk dokumentarisk litteratur?
I mange av samtidstekstene er det vanskelig å skille mellom fakta og fiksjon. Mange forfattere skriver om personer som kan minne om dem selv, og lar til og med hovedpersonen ha samme navn som forfatteren. Noen hevder også at det er seg selv de skriver om. Disse bøkene kan være vanskelige å få grep om fordi man ikke vet hva man skal stole på, hva som er sannhet og hva som er løgn.
10. Hva legger du i begrepet skittenrealisme?
Det er flere kjennetegn ved skittenrealistisk litteratur. Heltene er som regel antihelter og vi møter dem ofte i deprimerende eller desperate situasjoner. Antiheltene i disse bøkene er ofte menn, og de er innesluttede og ensomme, fanget i sin egen tankeverden. De fleste miljøene i bøkene er lagt utenfor byer. Vi opplever gjerne bygdesamfunn som etter skittenrealistenes syn er preget av lediggang og åndelig sneversyn, vold, misbruk og incest. Språket er gjerne hardbarket med mange a-endelser og ligger nært opp til talespråket. Gjennom hyppig bruk av dialog og replikker får vi høre om tomhet, avmakt og dype familiekonflikter.