Å formulere hovedsyn i tekster – argumentasjonsanalyse-språk-retorikk

Å formulere hovedsyn, argumentasjonsanalyse og retorisk analyse

Å formulere hovedsyn i tekster er noe av det viktigste elevene kan trene på, gjennom alle årstrinn. Ikke bare oppnår de økt tekstforståelse og presis formuleringsevne, de kan også få den samme oppgavetypen til eksamen. Som om ikke dette er nok, får elevene en forbedret evne til å formulere sitt indre hovedsyn før de skriver egne tekster. Jo mer tid læreren bruker på denne typen oppgaver, dess flinkere blir elevene til å formulere seg presist. Her er tre tekster de kan trene på som tar for seg norsk språkpolitikk og rettskrivning, på ulike måter. Tekst nummer 1 og 3 er tradisjonelle argumenterende tekster, med forskjellig hovedsyn. Tekst 2 er en satirisk tekst som det kan være vrient å formulere hovedsynet til, ettersom den er ironisk. Den er også en spennende tekst å bruke til retorisk analyse.

Til læreren

Under elevens arbeid med teksten(e)

Gi elevene den første artikkelen i utskrevet format (legg inn i Word), et blankt ark og en penn. Be dem streke under viktige ord og setninger i teksten. Be dem så formulere artikkelens hovedsyn på det blanke arket. Det er lov å levere flere forslag på samme ark, men forslagene skal være på maks. fire-fem setninger hver. Hvis de leverer på ark, bør de skrive navn på arket. Det er mulig at dere får jobbet dere gjennom formulering av hovedsyn på alle tre tekstene i løpet av en dobbelttime om du er effektiv, men opplegget kan med fordel strekkes over tre timer. Dette avhenger i stor grad av nivået i klassen. Det er mulig å starte med en enda lettere tekst hvis du har mange svake elever – dette tilpasser du selv. Det er vanlig at de er forvirret første gang de trener på å formulere hovedsyn. Etter et par forsøk vil de forstå hva det dreier seg om, og de vil vise rask forbedring. Dette er vanskelig, men elevene synes det er moro! Etter at du har gjennomgått elevenes tekster, kan du vise de foreslåtte hovedsynspunktene under, eller din egen formulering. Deretter kan dere forsøke å forbedre det/dem. De flinkeste vil lære enda mer av dette. Hvis du ønsker å arbeide med én artikkel om gangen, kan du for eksempel la elevene ta for seg oppgave 2–5 i samme time. Da vil dere trenge en dobbelttime per tekst, kanskje to.

Gjennomgåelse

Etter at elevene har levert

Gjennomgå to-tre av de beste forslagene elevene har levert inn. (Det tar ikke lang tid å lese igjennom setningene.) Skriv dem inn i Word ett etter ett.

Be først elevene om å kommentere hva som er bra ved eksempelet:

1. «Hva er bra ved formuleringen?» (f.eks.: «Det viktigste er med», «under fire linjer», «presist språk», «formelt språk», «kort og konsist»)
2. Følg ev. opp med det du selv kan finne, som ikke er blitt påpekt: «Finnes det presise formuleringer her?»
3. «Er teksten på fire setninger eller færre?»
4. «Er språket formelt?»
5. «Finnes det korrekt stavede ord?» (hvis du ikke kan finne så mye positivt ved innholdet)

Be dem deretter om å være med på en forbedringsdugnad (bør struktureres – elevene foreslår ofte rettskrivningsfeil):

1. (NB: Tenk ikke på å korrigere rettskrivningen på dette stadiet.)
2. «Kommer det viktigste først?»
3. «Er det noen annen måte formuleringen kunne vært strukturert på som ville gitt et riktigere bilde av teksten?»
4. «Er noe viktig utelatt?»
5. Hvis formuleringen er på tre eller fire setninger: «Kan hovedsynet kortes ned med én setning (eller to), og i tilfelle hvordan?»
6. «Hvis vi skulle formulert hovedsynet på én setning: Hvordan skulle vi ha fått det til, og hva vil være viktigst å få med?»

Til eleven

Oppgave 1
Formuler tekstens hovedsyn på to–fire setninger. Lever inn til læreren når du er ferdig. Det er til nød mulig å levere to forslag på samme side, men husk at begge forslagene skal inneholde artikkelen i konsentratform. Prøv å bruke et formelt og nøytralt språk når du skriver.

Oppgave 2
Les artikkelen. Bruk pennen når du leter. Lag en liste over argumentene i artikkelen. Finnes det argumenter på begge sider av hovedsynet? Hvis nei: Hvilke argumenter finner du? Er argumentasjonen åpen eller skjult?

Oppgave 3
Lag en liste over argumentasjonstypene i artikkelen. Hvilke hovedtyper av argumentasjon finner du innenfor skjult argumentasjon? Bla gjerne tilbake til kapittelet om argumentasjon som du hadde i første klasse. Husk å bruke fagspråk! (f.eks.: ironi, humor, lånt autoritet, subjektivt språk mfl.)

Oppgave 4
Bruk fagekoder og lag en liste over de tre appellformene. Bruk fargen rød for patos, grønn for logos og blå for etos. Sett opp tre lister i samme dokument, én for hver appellform. Kopier inn setningene i Word: røde setninger under patos, grønne under etos og blå under logos. Det er ikke nødvendig å farge alle, bare de du mener hører innunder en av appellformene. Omgjør fargen i din egen liste, til sort, og gå over setningene på nytt. Er du enig med deg selv? Burde noen av setningene flyttes til en annen appellform? Prøv å begrunne valgene for deg selv. Hvilken appellform er den dominerende i denne teksten? Hva gjør dette med budskapet?

Oppgave 5
Hvem er tekstens målgruppe? Er teksten vellykket som tekst, ut i fra hvem målgruppa er? Formuler en begrunnelse på 150–200 ord.

Tekst 1: «Det norske språkets forfall» av Sanna Sarromaa:

Forslag til formulering av hovedsyn, tekst 1

«Artikkelens hovedsyn er at det legges altfor liten vekt på rettskrivning i Norge, og at det norske språket derfor er i forfall. Forfatteren er sjokkert over nivået på rettskrivningen sammenliknet med Finland, der hun kommer fra. Særlig ille er det når det offentlige og høyt utdannede mennesker ikke mestrer reglene, hevder hun. Manglende kompetanse blant lærere kan være en grunn, men også en misforstått «demokratisering» der ingen skal rette på hverandre.»

Tekst 2: «Språk rådet kutter ut skrive regler for og redusere skrive feil blandt normenn» av Nasjonens øye:

Forslag til formulering av hovedsyn, tekst 2

«Teksten er en tulleartikkel der det harseleres over rettskrivningsdebatten og norsk språkpolitikk. Ved å skrive med mange stavefeil gjør man narr av manglende sans for korrekt språk. Framfor alt rammer ironien Språkrådet, gjennom «intervju» med direktør Vonen, som kommer med absurde argumenter for at alle kan skrive som de vil. Det er vanskelig å lese et hovedsyn ut av slik harselas, men trolig er det en kritikk av den norske tradisjonen med liberal skriveopplæring og mange valgfrie former.»

Tekst 3: «Rødpenntyranniet»:

Forslag til formulering av hovedsyn, tekst 3

«Tekstens hovedsyn er at det vitner om klassehets når Sanna Sarromaa klager over at barnehageansatte har dårlig rettskrivning. Forfatteren er enig i at rettskrivning er viktig, men mener at man også må se på andre sider ved språket, som trygghet til å uttrykke seg. I stedet for å rakke ned på folk med lavere kompetanse, burde man heller være glad for at de gjør jobben sin og prøver å formidle det de gjør.»