VG 1
1 Oppstart
Ekstraoppgaver
#nynov – skriv korttekstar
Kreativt verksted – billedkarusell
2 Tekstane rundt oss
Test deg sjølv
Quiz 1
Quiz 2
Oversikt
I eit nøtteskal
Sjangeroversikt – essay-kåseri-artikkel
Finn verkemidla!
Kva tekstfunksjon?
Gaza-SMS – språkfunksjonar og verkemiddel
3 Lesing for opplevelse og læring
Oversikt
Ekstraoppgaver
4 Skriv!
Test deg selv
Quiz
Oversikt
I et nøtteskall
Lagring og systematisering av tekster
Vurderingskriterier skriftlig
Ekstraoppgaver
Skriving og tilbakemelding – klipp fra Senkveld
Skriveøvelse: Informativ tekst med kildebruk
Argumenter! Fra muntlig til skriftlig (undervisningsoplegg)
Skriv kreativt!
«Den du veit» – skriv en novelle
Skriverammer og eksempeltekster
Fagartikkel: «Bør 16-åringer få stemmerett?» – disposisjon
Fagartikkel: Ungdom og sosiale medier – elevtekst
5 Munnleg kommunikasjon
Test deg sjølv
Quiz 1
Quiz 2
Oversikt
I eit nøtteskal
Sjekkliste for munnlege situasjonar
Vurderingskriterium munnlege presentasjonar
Ekstraoppgåver
Eg vil halde en tale … lag ein festtale
Partileiardebatt (02:46)
6 Verkemiddel i tekst
Test deg sjølv
Quiz
Fagbegrep – dra og slepp
Klart språk – skriv om
Kontaminasjon (samanblanding) 1 – skriv om
Kontaminasjon (samanblanding) 2 – skriv om
Oversikt
I eit nøtteskal
Finn verkemidla!
Hyperbol, litotes, ironi mm. – lottto
Alliterasjon, overdriving, kontrast mm. – dra og slepp
Gjentaking, kontrast mm. – marker
Imperativ, genitiv, passiv – marker
Metafor, similie, personifikasjon mm. – fleirval
Personifikasjon, kontaminasjon mm. – dra og slepp
7 Å analysere og tolke tekster
Test deg selv
Quiz
Quiz – novelle
Quiz – lyrikk
Oversikt
I et nøtteskall
Ekstraoppgaver
«Når overvekt 'sitter i hodet'» – lenke til kronikk
Togsang og togsong (PP) – undervisningsopplegg
Skriverammer og eksempeltekster
Skriveramme «– Jeg ville heller hatt 40 curlingsteiner ...»
Analyse av «Kvardagsfordommar» (E. Lae) – eksempeltekst
Analyse av «Alarmtelefonen for barn og unge» – eksempeltekst
8 Språk i kontakt
Test deg selv
Quiz 1
Quiz 2
Oversikt
Spørsmål og oppsummering – «Språk i kontakt»
Finn verkemidlet!
"Gulldressen kan dere pakke ned!" – sportsreportasje
9 Kulturmøter i samtidstekster
Test deg selv
Quiz
Oversikt
I et nøtteskall
Ekstraoppgaver
Kortfilm: «1994» (30:00)
VG 2
1 Retorikk og muntlig kommunikasjon
Test deg selv
Quiz
Oversikt
I et nøtteskall
Gode råd før fremføringen
2 Skriftlig kommunikasjon
Test deg selv
Oversikt
I et nøtteskall
Sjangeroversikt – essay-kåseri-artikkel
Skriverammer og eksempeltekster
Skriveramme «Frukt og avsky»
Skriv et godt sammendrag av en sakprosatekst! (doc)
Mal for novelleanalyse
Diktanalyse: Dorothe Engelbretsdotter og Dimmu Borgir – lenke til boka
Kreativ tekst: «Mitt ideelle meg» – lenke til boka
3 Digitale tekster
Oversikt
I et nøtteskall
4 Folkedikting, mytar og samtidstekstar – verdiar og forteljemåtar
Test deg selv
Quiz
Ordlotto 1
Ordlotto 2
Oversikt
I eit nøtteskal
Ekstraoppgåver
Skylappjenta (09:00) – film (undervisningsopplegg)
5 Middelalderen – perioden 500–1500
Test deg selv
Quiz
Quiz – finn feil setning
Fagbegreps-lotto 1
Fagbegreps-lotto 2
Fagbegreper – dra og slipp
Oversikt
I et nøtteskall
6 Fra renessanse til barokk – 1500- og 1600-tallet
Test deg selv
Quiz
Fagbegreps-lotto
Fagbegreper – dra og slipp
Oversikt
I et nøtteskall
Ekstraoppgaver
Tanker om tid: Dorothe Engelbretsdotter og Frode Grytten
Tolk og sammenlign: Dorothe Engelbretsdotter og OnkelP
7 Opplysningstid og klassisisme – 1700-talet
Test deg selv
Forfattar og verk – lotto
Fagbegrep – lotto
Quiz – kva er feil?
Påstandar – rett eller gale?
Oversikt
I eit nøtteskal
8 Medium og sakprosa 1700–1850
Test deg sjølv
Fagbegrep – lotto
Oversikt
I eit nøtteskal
9 Romantikken og nasjonalromantikken 1800–1850
Test deg selv
Romantikken og nasjonalromantikken 1800–1850 – test deg selv – fagbegreps-lotto
Romantikken og nasjonalromantikken 1800–1850 – test deg selv – trekk og slipp
Quiz
Oversikt
I et nøtteskall
Ekstraoppgaver
Tolk og sammenlign: Goethe, Welhaven og Wergeland
10 Førestillingar om det norske – frå 1700-talet til i dag
Test deg sjølv
Fagbegrep – dra og slepp
Oversikt
I eit nøtteskal
Skriverammer og eksempeltekstar
«Det er typisk norsk å dyrke gamle helter» – disposisjon
Jon Hustad: «Ikkje min kulturminister» – disposisjon
11 Norrønt og moderne norsk – likskapar og skilnader
Test deg sjølv
Fagbegrep – dra og slepp
Oversikt
I eit nøtteskal
12 Norsk språkhistorie på 1800-talet – språk er meir enn rettskriving
Test deg sjølv
Fagbegrep – dra og slepp
Oversikt
I eit nøtteskal
VG 3
1 Retorikk og muntlig kommunikasjon
Test deg selv
Quiz
Fagbegreps-lotto
Oversikt
Mal for vurderingskriterier litterært program
2 Skriftlig kommunikasjon
Test deg selv
Quiz - analyse
Quiz - teksttyper
Quiz - virkemidler
Oversikt
Hvordan føre kilder?
Eksempeltekster og skriverammer
«Den andre broren min» av M.N. Skaranger – skriveramme
«Flyktende ungdom» av C. Gill – skriveramme
«Nedtelling» – elevnovelle
Nordmenn havner ofte i luksusfellen – eksempeltekst
3 Fordypningsoppgaven
Oversikt
Hvordan gjennomføre en fordypningsoppgave? Stavanger bibliotek
Hva skal jeg skrive om? Emneliste, tema og forfattere, Stavanger bibliotek
4 Korleis lese litteraturhistoria frå 1850 til i dag – tradisjonalisme og modernisme
Test deg sjølv
Kva epoke høyrer forfattarane til?
5 Realisme og naturalisme – 1850–1890
Test deg selv
Quiz
Oversikt
I et nøtteskall
Fagbegreper
Kjennetegn på realisme
Kjennetegn på naturalisme
Realisme og naturalisme – en sammenliknende oversikt
Ekstraoppgaver
Dollhouse! Nora Helmers blogg
Gjengangere av Henrik Ibsen (undervisningsopplegg)
Ibsen og Bjørnson: The HIBB battle
6 Tidlig modernisme og nyromantikk – 1890-årene
Test deg selv
Quiz 1
Quiz 2
Oversikt
I et nøtteskall
Fagbegreper
Kjennetegn på modernisme
Kjennetegn på nyromantikken
Ekstraoppgaver
En aften på «Zum schwarzen Ferkel» – dramatisering/undervisningsopplegg
Filmprosjekt «Sult»
7 Etisk realisme og modernisme – 1905 til 1940
Test deg sjølv
Quiz
Oversikt
Fagbegrep
Kjenneteikn på etisk realisme
Kjenneteikn på modernisme
I eit nøtteskal
Ekstraoppgaver
Introduksjon til perioden (undervisningsopplegg)
8 Modernisme og tradisjonalisme – 1940–1980
Test deg selv
Quiz
Oversikt
I et nøtteskall
Kjennetegn på tradisjonell lyrikk og prosa i 1940-årene
Kjennetegn på modernistisk lyrikk og prosa i 1950-årene
Kjennetegn på tradisjonell prosa i 1950-årene
Kjennetegn ved modernistisk lyrikk og prosa i 1960-årene
Kjennetegn på tradisjonell prosa i 1970-årene
9 Postmodernisme og realisme – 1980 til i dag
Test deg selv
Quiz
Dra tekst til bilde
Begreps-lotto
Forfatter og verk - dra og slipp
Forfatter-lotto
Finn feil setning
Oversikt
I et nøtteskall
Kjennetegn på postmodernistisk diktning
Ekstraoppgaver
Film og modernisme: Deilig er jorden (14:49)
Jon Fosse: «Skuggar»
Karpe Diem: Lett å være rebell i kjellerleiligheten din
10 Sakprosa frå 1850 til i dag
Test deg sjølv
Quiz
Begreps-lotto
Dra og slepp
Oversikt
I eit nøtteskal
Ekstraoppgåver
11 Språkhistoria frå 1900 til i dag
Test deg selv
Quiz
Oversikt
I et nøtteskall
Ekstraoppgaver
Rettskrivingslov og samnorsk (filmlenke)
12 Talemål
Test deg sjølv
Quiz
Oversikt
I eit nøtteskal
Filmlenke: Forstår du denne dialekten? (0:39)
Rett dialekt gir best drag på damene – høyr fugledialektane!
Ekstraoppgåver
Heimfestingsskjema «Vinsjan på kaia»
Lydprøve: Infinitivsendingene og apokope
Lydprøve: Tjukk l
Lydprøve: Skarre-r
Lydprøve: Blaute konsonantar
13 Dei nordiske språka
Test deg sjølv
Quiz 1
Quiz 2
Kople orda
Oversikt
I eit nøtteskal
Norsk og dansk vs svensk – ulike ord
Ekstraoppgåver
Film: Nordiske språk – «Dansk»
Film: Nordiske språk – «Gode naboer»
Film: Nordiske språk – «Norsk»
Film: Nordiske språk – «Svensk»
Språkprøver: «Den stygge andungen»
14 Samisk språk og kultur
Test deg selv
Fagbegreps-lotto
Dra og slepp
Oversikt
I eit nøtteskal
Ekstraoppgåver
Samisk litteratur – tekstar og oppgåver
Filmlenke: Den stille kampen – skam og stolthet
Skrive
Grammatikk
Nynorsk – drilloppgaver
Verb
Nynorsk – minigrammatikk
1. Verb som endar på -st
2. Verb som er sterke på bokmål og svake på nynorsk
3. Verb som er sterke på bokmål og svake på nynorsk
4. Verb som er sterke på nynorsk og svake på bokmål
5. Verb som er sterke på nynorsk og svake på bokmål
6. Verb: Bøy desse st-verba
7. Svake verb: e-verb eller a-verb?
8. Svake verb: e-verb eller a-verb?
9. Svake verb: -te eller -de i preteritum?
10. Svake verb: -te eller -de i preteritum?
11. J-verb
12. Perfektum partisipp
13. Perfektum partisipp
14. Sterke verb: Presens og preteritum
15. Sterke verb: Presens og preteritum
16. Sterke verb: Presens og preteritum
17. Sterke verb: Presens og preteritum
18. Sterke verb: Perfektum partisipp
Substantiv
Nynorsk – minigrammatikk
1. Substantiv – fyll ut med rett ending, anten -ar, -er eller inga ending
2. Substantiv – fyll ut med rett ending, anten -ar, -er eller inga ending
3. Substantiv – hankjønnsord som sluttar på -ar
4. Substantiv – hokjønn på -ing
5. Substantiv – kroppsdelar – ulike kjønn
6. Substantiv – vanlege feil – inkjekjønn
7. Substantiv – hankjønn – familiemedlemmar på -ar
8. Substantiv – hankjønnsord på -er, -ar og -el
9. Substantiv – hankjønn
10. Substantiv – hankjønn
11. Substantiv – kva for kjønn på nynorsk?
12. Substantiv – kva for kjønn på nynorsk?
13. Substantiv – trekk rett artikkel over til rett ord
14. Substantiv – trekk rett artikkel over til rett ord
Adjektiv
Nynorsk – minigrammatikk
1. Adjektiv – betre, -are eller -ast?
2. Adjektiv: -en, -e eller –ent?
3. Adjektiv: -leg eller -ig?
Genitiv
Nynorsk – minigrammatikk
1. Genitiv
Adverb
Nynorsk – minigrammatikk
1. Adverb – gradbøying
Pronomen og determinativ
Nynorsk – minigrammatikk
1. Determinativ: Bøy orda ingen, annan og nokon
2a. Determinativ: Bøy orda ingen, annan og nokon
2b. Determinativ: Bøy orda ingen, annan og nokon
2c. Determinativ: Bøy orda ingen, annan og nokon
3. Determinativa eigen, annan, nokon, ingen
4. Determinativet eigen
5. Personleg pronomen: de, dykk, dokker, dei, eg, han, ho, vi/me, oss?
6. Personleg pronomen – han, ho, henne eller det?
7. Personleg pronomen – han, ho, eller henne?
8. Determinativ – eigedomsord: Mi, di, si, hennar, deira, dykkar/dokkar eller sine?
Spørjeord
Nynorsk – minigrammatikk
1. Spørjeord – bokmål og nynorsk
2. Spørjeord – fyll ut med korrekt ord
3. Spørjeord – kva for spørjeord er ikkje korrekte på nynorsk?
4. Spørjeord – set om desse setningane til nynorsk
5. Spørjeord – set om desse setningane til nynorsk
An-be-het-else
Nynorsk – minigrammatikk
1. «An-be-het-else»: Lov eller ikkje lov på nynorsk?
2. «An-be-het-else»: Kva for ord er det lov å skrive på nynorsk?
3. «An-be-het-else»: Skriv inn rett ord for dei det ikkje er lov å bruke på nynorsk!
4. «An-be-het-else»: Lov eller ikkje lov på nynorsk?
5. «An-be-het-else»: Kva for ord er det lov å skrive på nynorsk?
6. «An-be-het-else»: Skriv inn rett ord for dei det ikkje er lov å bruke på nynorsk!
7. Ordtilfang – klikk og dra rett ord til rett setning
Setningsbygging
Nynorsk – minigrammatikk
1. Setningsbygging (syntaks) – genitiv
2. Setningsbygging – dobbel bestemming
3. Setningsbygging – passiv form av verbet
Omsetjing frå bokmål til nynorsk
Nynorsk – minigrammatikk
1. Set om desse setningane til nynorsk
Nynorsk – grammatikk
Nynorsk grammatikk (Vg3-boka s. 60-67)
Nynorsk grammatikk med forklaring av 2012-rettskrivinga
Bokmål – grammatikk
Bokmål – minigrammatikk
Skriveregler og tegnsetting
Skriveregler
Noen skriveregler
«Da» eller «når» – test deg selv
«Og» eller «å» – test deg selv
Apostrof – test deg selv
Særskriving og samskriving («orddeling») – test deg selv
Stor eller liten bokstav? – test deg selv
Tegnsetting
Tegnsetting – sett inn rett tegn – test deg selv
Presist språk
Ord som ofte forveksles – test deg selv
Tidslinje
Se og lær
Tekstbank
Skjønnlitterære tekster
Sagaen om Gunnlaug Ormstunge – med ordforklaringer
Sigurd Fåvnesbane – med ordforklaringer – forts. fra s. 385 i boka
Eros og Psyke – myte – med ordforklaringer og oppgaver
Sisyfos – myte – med ordforklaringer og oppgaver
Skjønnheten og udyret – myte – med oppgaver
Dass – Herre GUD! Dit dyre Navn og Ære – med ordforklaringer - hele
Engelbetsdotter - "Aftensalme" med ordforklaringer - hele
Kingo – Sorrig og glæde – hele
Vinje – «Ved Rundarne» – med ordforklaringer
Sakprosatekster
«Det femte monarki og andre essays. Intervju med Jon Hellesnes» - oppgåver og tekst
Aasmund Olavsson Vinje: Ferdaminni – oppgåver og tekst
Bjørnstjerne Bjørnson: Om å være i sannhet – oppgaver og tekst
Camilla Collett: Hvad rager det oss – oppgaver og tekst
Eilert Sundt: Sedelighetstilstanden i Norge – oppgåver og tekst
Gunnar Skirbekk: «Om kattens vesen» – oppgåver og teksten
Olaug Nilssen: Målkvinner med såpevaska fjes – oppgåver og tekst
Ole Hallesby: Omvend deg nå – tekst
Digitale tekster
Filmanalyse
Skriveoppgåve 1
Skriveoppgåve 2
Verdiar i folkedikting og samtidstekstar
Reklametekst: P for pensjonssparing
Siv Jensens tale på valgdagen: Morna, Jens!
Skylappjenta
Statsministerens tale i rosetoget mot terror
d-bok
Lærer
Lærerressurs Vg1
Undervisningsopplegg
Skriftlig
Å formulere hovedsyn i tekster – argumentasjonsanalyse
Sjangerarbeid
Sjangeroversikt – essay-kåseri-artikkel
Muntlig
Muntlig
Retorikk og argumentasjon
Å formulere hovedsyn i tekster – retorikk-argumentasjon-språk
Retorikk – undervisningsopplegg – muntlig og skriftlig
Nynorsk
Nynorskkonkurranse – deles ut / vises på skjerm
Nynorskkonkurranse – fasit
Skjemaer og maler
Fritak fra vurdering i sidemål
PowerPointer til kapitlene
1. Oppstart
2. Tekstane rundt oss
3. Lesing for opplevelse og læring
4. Skriv!
5. Munnleg kommunikasjon
6. Verkemiddel i tekst
7. Å analysere og tolke tekster
8. Språk i kontakt
9. Kulturmøter i samtidstekster
Fasiter til oppsumme- ringsspørsmålene
Kapittel 2 – Tekstane rundt oss
Kapittel 4 – Skriv!
Kapittel 5 – Munnleg kommunikasjon
Kapittel 6 – Verkemiddel i tekst
Kapittel 8 – Språk i kontakt
Årsplaner og læreplan
Årsplaner
Årsplan Intertekst Vg1 – med innhold
Årsplan Intertekst Vg1 – uten innhold
Læreplaner
Kompetansemål – Vg1 ST
Lærerressurs Vg2
Undervisningsopplegg
Skriftlig
Diktanalyse – elevtekst – Dorothe og Dimmu Borgir
Tilbakemelding – diktanalyse (elevtekst) – Dorothe og Dimmu Borgir
Novelleanalyse – elevtekst – Grytten
Tilbakemelding på elevtekst (novelleanalyse) – Grytten
Kreativ tekst – elevtekst – Holberg
Tilbakemelding på kreativ tekst – Holberg
Diktanalyse og sammenligning – Karpe diem og Yahya Hassan
Å formulere hovedsyn i tekster – argumentasjonsanalyse-språk-retorikk
Skriveramme – novelle
Sjangerarbeid
Sjangeroversikt – essay-kåseri-artikkel
Muntlig
Diktanalyse og sammenligning – Karpe diem og Yahya Hassan
Retorikk og argumentasjon
Å formulere hovedsyn i tekster – argumentasjonsanalyse-språk-retorikk
Retorikk – Malala Yousafzai – opplegg muntlig og skriftlig
Nynorsk
Nynorskkonkurranse – deles opp / vises på skjermen
Nynorskkonkurranse – fasit
Skjemaer og maler
Fritak – sidemål
PowerPointer til kapitlene
1.–3. Retorikk – muntlig – skriftlig
4. Folkedikting
5. Middelalder og norrøn tid
6. Fra renessanse til barokk
7. Opplysningstid
8. Medium og sakprosa 1700–1850
9. Romantikken
10. Førestillingar om det norske
11. Norrønt og moderne norsk
12. Språkhistorie på 1800-talet
Fasiter til oppsummeringsspørsmålene
Kapittel 2 – Skriftlig kommunikasjon
Kapittel 3 – Digitale tekster
Kapittel 4 – Verdiar og forteljemåte i folkedikting …
Kapittel 5 – Middelalderen
Kapittel 6 – Fra renessanse til barokk
Kapittel 7 – Opplysningstid 1700-talet
Kapittel 8 – Medium og sakprosa 1700–1850
Kapittel 9 – Romantikken og nasjonalromantikken
Kapittel 10 – Førestillingar om det norske
Kapittel 11 – Norrønt og moderne norsk
Kapittel 12 – Språkhistorie på 1800-talet
Læreplaner og årsplaner
Årsplan Intertekst Vg2 – nettressurs – med innhold
Årsplan Intertekst Vg2 – nettressurs – uten innhold
Kompetansemål – Vg2 ST
Lærerressurs Vg3
Undervisningsopplegg
Skriftlig
Norsk er et klønete språk
Nynorsk
Nynorskkonkurranse – deles ut / vises på skjerm
Nynorskkonkurranse – fasit
Sjangerarbeid
Sjangeroversikt – essay-kåseri-artikkel
Muntlig
Retorikk og argumentasjon
Argumentasjonsanalyse av programmet Folkeopplysningen (NRK)
Sakprosa
Stemmerett for kvinner – to taler
Skjemaer og maler
Fritak – sidemål
PowerPointer til kapitlene
Kapittel 1 – Retorikk og muntlig kommunikasjon
Kapittel 1 – Litterært program
Kapittel 5 – Realismen og naturalismen
Kapittel 6 – Tidlig modernisme og nyromantikk
Kapittel 7 – Etisk realisme og modernisme
Kapittel 8 – Modernisme og tradisjonalisme
Kapittel 9 – Postmodernisme og litteraturen etter 1980
Kapittel 10 – Sakprosa 1850 til i dag
Kapittel 11 – Språkhistoria frå 1900 til i dag
Kapittel 12 – Talemål
Kapittel 13 – Nordiske språk
Kapittel 14 – Samisk språk og kultur
Fasiter til oppsummeringsspørsmålene
Kapittel 5 – Realisme og naturalisme 1850–1890
Kapittel 6 – Tidlig modernisme og nyromantikk – 1890-årene
Kapittel 7 – Etisk realisme og modernisme – 1905 til 1940
Kapittel 8 – Modernisme og tradisjonalisme – 1940–1980
Kapittel 9 – Postmodernisme og realisme – 1980 til i dag
Kapittel 10 – Sakprosa frå 1850 til i dag
Kapittel 12 – Språkhistoria frå 1900 til i dag
Kapittel 13 – Talemål
Kapittel 14 – Dei nordiske språka
Kapittel 15 – Samisk språk og kultur
Læreplaner og årsplaner
Kompetansemål – Vg3 ST
Årsplan Intertekst Vg3 – med innhold
Årsplan Intertekst Vg3 – uten innhold
Hjem
VG 1
Quiz 1
Quiz 1
Vel rett alternativ:
Kva er eit standardtalemål?
Eit offisielt talemål som er landsdekkjande.
Ein standardisert dialekt som også kan brukast som skriftspråk.
Eit talemål som er veldig «standard» og lite kreativt.
Når fekk dialektane høgare status? Kvifor fekk dei det?
Dette skjedde på 1970-talet og hang saman med ei høgrebølgje i politikken, og arbeid for å få Noreg inn i EU og NATO.
Dette skjedde på 1970-talet og hang saman med ei venstrebølgje i politikken og arbeid for å demokratisere samfunnet.
Dette skjedde på 1980-talet og hang saman med politiske omstende på denne tida.
Nemn eit språk som bruker etymologisk skrivemåte.
Engelsk
Finsk
Norsk bokmål
Nemn eit språk som bruker ortofon skrivemåte.
Norsk bokmål
Dansk
Finsk
Forklar kva hovudformer og sideformer var.
Hovudformene var dei språklege formene som måtte brukast i lærebøker og i offentleg forvaltning. Sideformer var tilletne å bruke for alle andre.
Hovudformene var dei mest brukte formene i språket, medan sideformene var sidestilte med hovudformene, og mest brukt i lærebøker.
Hovudformene var dei minst brukte, men likevel dei viktigaste formene i språket. Sideformene var på sett og vis viktigare for folk flest.
Kvar finn ein høgtone og lågtone?
Høgtone finn ein på Austlandet, i Trøndelag og i Aust-Agder. Lågtone finn ein på Vestlandet, Nord-Noreg og i Vest-Agder.
Lågtone finn ein på Austlandet, i Trøndelag og i Aust-Agder. Lågtone finn ein på Vestlandet, Nord-Noreg og i Vest-Agder.
Høgtone finn ein i Sør-Noreg, lågtone finn ein i Nord-Noreg.
Kor plasserer ein verbalet i norske utsegner?
Verbalet har 1.-plassen i setninga.
Verbalet har 2.-plassen i setninga.
Verbalet har 3.-plassen i setninga.
Kva er samanhengen mellom
ordstilling
og det grammatiske fenomenet
kasus?
Språk som har kasus, bør ha ei fastare ordstilling enn språk som ikkje har kasus, fordi det blir oppfatta som vanskelegare å lære seg kasusspråk.
Språk som har kasus, har ei fast ordstilling, for kasusa har sin faste plass i setninga.
Språk som har kasus, kan ha ei lausare ordstilling enn språk som ikkje har kasus, fordi endingane gir signal om kva for funksjon ordet har i setninga.
Kva for restar av kasus finn vi i norsk?
I bøyinga av pronomen og i faste uttrykk med genitivs-s (til fots).
I bøyinga av preteritum og i faste uttrykk med genitivs-s (til fots).
I bøyinga av predikativ og i faste uttrykk med genitivs-s (til fots).
Kva er eit sterkt verb?
Sterke verb har inga ending i presens og preteritum. Dette gjeld både bokmål og nynorsk.
Sterke verb har inga ending i preteritum. Dette gjeld både bokmål og nynorsk.
Sterke verb har sterke endingar i presens, men svake endingar i preteritum. Dette gjeld både bokmål og nynorsk.
Kva er purisme?
Når ein prøver å unngå å ta inn framande ord i språket, kallar vi det språkleg purisme.
Når ein prøver å ta inn berre dei best eigna framande orda i språket, kallar vi det språkleg purisme.
Når ein ser på språket som noko reint og purt, kallar vi det språkleg purisme.
Kvifor har samisk ei særstilling i norsk språkpolitikk?
Samisk er svært utbreidd til minoritetsspråk å vera, og har difor eit spesielt vern. Di fleire som brukar språket, di meir blir det verna.
Samisk er kanskje det mest spennande av dei norske minoritetsspråka, sidan det er språket til eit urfolk. Difor ynskjer vi også å verne det spesielt.
Samisk er språket til eit urfolk i Noreg, og har difor spesielt vern, i tråd med internasjonale avtalar.
Kva meiner ein med maktforhold mellom språk?
I fleirspråklege samfunn vil dei ulike språka ha ulik prestisje, og slik kan det oppstå maktforhold mellom språka og brukarane av språka.
I fleirspråklege samfunn har språka ulik makt: det finst f.eks. eitt språk for dei makteslause og eitt språk for dei mektige.
I fleirspråklege samfunn har språka ulik prestisje. Språk som har mange ord som uttrykkjer makt, blir fort det mest mektige språket.
Kva er ein multietnolekt?
Ein multietnolekt er eit talemål som blir brukt av alle med multietnisk opphav.
Ein mulitetnolekt er eit talemål som låner ord og grammatiske strukturar frå fleire ulike språk, og som blir brukt av personar med ulikt etnisk opphav.
Ein multietnolekt er eit talemål der brukarane ofte gjer mange språklege feil.
På kva måte skil språket i sportsreportasjar seg frå anna journalistisk språk?
Språket i sportsreportasjar er prega av mange språklege verkemiddel, som f.eks. utprega positive eller negative ord, nylaga ord og klisjear.
Språket i sportsreportasjar er prega av ein sakleg stil, fordi det skal formidle viktige resultat på ein korrekt måte.
Språket i sportsreportasjar er prega av språklege verkemiddel, som f.eks. rim og rytme og symbol.
Kvifor er latin mykje brukt i ein del yrke?
Fordi latin var rekna som det vanskelegaste språket ein kunne lære i vitskaplege kretsar, og på den måten fekk det høg status.
Fordi latin var det mest presise språket i verda, og dermed det mest eigna til f.eks. faget medisin.
Fordi latin var fellesspråket innan vitskapen i tidlegare tider. Dermed er det etablert eit fagspråk som er presist og som er geografisk uavhengig.
Check answers
Ta kontakt med
digitalt@fagbokforlaget.no
for å få tilgang til denne ressursen
Eller
logg inn
BM dbok Ta kontakt med
digitalt@fagbokforlaget.no
for å få tilgang til denne ressursen
Eller
logg inn