Systemet blir oppdatert tirsdag 11. desember fra kl. 16:00, og vil da være delvis utilgjengelig i inntil to timer.
Vi beklager ulempene dette kan medføre. Se ev. detaljinformasjon etter oppdateringen på blog.portfolio.no.

Eksempeltekst: Nordmenn havner ofte i luksusfellen

Her kan du laste ned

Resonnerende tekst

(Teksten er et eksempel på en besvarelse til oppgaven på s. 17 i Intertekst Vg3. Besvarelsen følger punktene i Eksempel 1 Disposisjon).

Resonnerende tekst.jpg

«Nordmenn havner ofte i luksusfellen»

På nettavisen adressa.no kunne vi 28. april 2014 lese at «stadig flere nordmenn får betalingsanmerkning. Mange har havnet i luksusfellen». Hva innebærer dette? En betalingsanmerkning er en merknad registrert på personer som har hatt en av flere typer økonomiske problemer. En slik merknad kan føre til at en kan få avslag på for eksempel lån eller enkelte abonnementer hos ulike bedrifter. Når stadig flere får slike anmerkninger betyr det altså at mange nordmenn har økonomiske problemer. Det kan skyldes flere ting. En årsak kan være at en fristes til å kjøpe dyre luksusvarer eller har et for høyt forbruk i forhold til det en tjener. Derfor brukes av og til ordet «luksusfellen». Dette er et viktig tema i dag fordi høy gjeld og økonomiske problemer kan true med å ødelegge livet til dem det gjelder. Men hva kan vi da kalle luksus i verdens rikeste land? Og hvorfor blir så mange fristet av luksusvarer og -tjenester?

En definisjon av luksus finner vi i Bokmålsordboka: «luksus m1 (lat luxus) vellevnet, overdrevet prakt, overdrevet forbruk (kilde: Bokmålsordboka på nett). I Oxford Dictionary defineres luksus som «en nytelse som oppleves sjelden». Luksus har derfor både positive og negative konnotasjoner: det er noe positivt (en nytelse), men kan også være negativt (overdrevet forbruk). Slik forstås nok også ordet blant folk flest. Kan det være slik at luksus vi selv ikke har råd til gis mer negativ verdi enn den vi har råd til selv? Luksusyacht = snobbete mens hushjelp = nødvendig gode? Det kan også være slik at ting vi selv ikke vil kalle luksus, framstår som det for andre. For eksempel er jo vår tilgang på og bruk av rent vann for luksus å regne for svært mange andre mennesker. Vi kan derfor ikke uten problemer peke på en konkret gruppe varer og tjenester og kalle dem «luksus», for en persons luksus er en annen persons hverdag.

Luksus er derfor relativt og handler mye om følelser. Det vi omtaler som luksus er de tingene vi av ulike årsaker ikke vanligvis har mulighet til å unne oss. Luksus kan ha mange funksjoner. For det første fyller det flere behov mennesker har. Det gir følelsen av velvære, følelsen av å eie eller gjøre noe eksklusivt eller gjør at en kan føle seg bedre enn andre. Funksjonen kan også være at det er et mål: noe å spare til, ha som belønning eller noe som erstatter andre behov. For en del er for eksempel et svar på en dårlig dag, å kjøpe seg noe fint. Og all denne luksusen kan altså være en slags felle. Også dette kan vi forstå på ulike måter. Noen vil si at det er en felle fordi det får oss til å fokusere på materielle goder framfor viktige verdier. I artikkelen som det innledende sitatet er hentet fra, menes det imidlertid at fellen består i at mange blir lurt til å leve over evne. Lysten på vakre, behagelige, eksklusive eller misunnelsesverdige ting blir så sterk av en del tar opp gjeld for å kunne kjøpe stadig mer. Med betalingsutsettelser, kjøp med kreditt og lånte penger kan den personlige økonomien til slutt gå over ende.

Så finnes det noe vi kan kalle en bærekraftig luksus? Det vil si et forbruk av luksusvarer og -tjenester som ikke ender med økonomisk tragedie? Og det vil også si et forbruk som ikke belaster miljøet i for stor grad. Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtlands definisjon av bærekraftig utvikling er: «… en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov». Ettersom vi allerede forbruker mer enn jorda tåler, sier det seg selv at vi ikke kan øke forbruket vårt av luksusprodukter. Slik sett kan vi si at både den personlige økonomien og miljøet trenger de samme retningslinjene: ikke forbruk mer enn du har dekning for. En bærekraftig luksus er en som ikke påfører skade. Et mulig tiltak kan være å endre synet vårt på hva som er luksus eller å gi ordinære produkter en følelse av luksus, for eksempel i form av måten de er laget på.

Luksus kan altså ses på som både noe positivt og ettertraktet, og som noe negativt. Luksus kan være en kilde til en økt følelse av velvære, suksess og velstand, men kan også føre til økonomiske problemer. Og ikke minst er det en subjektiv vurdering om noe er luksus eller ei. Det kan uansett synes som at vi bør jakte på bærekraftig luksus, altså en luksus som både opprettholder den personlige økonomien i balanse og som bidrar til en økologisk balanse. Hvis forbruket blir for høyt i forhold til hva økonomien eller jorden tåler, vil det føre til problemer det ikke er sikkert det finnes enkle løsninger på.

Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen
Eller

BM dbok Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen
Eller logg inn