Kapittel 6 – Fra renessanse til barokk

• Renessanse betyr gjenfødelse, og det var kunsten fra antikken som var idealet. Kunstnerne sa ad fontes, som betyr «til kildene». Den antikke kunsten baserte seg på fornuft, og ikke følelser, og studerte det konkrete, naturen og mennesket.
• Barokk: periode innen kunst, musikk og litteratur på 1600-tallet. Pompøs og snirklete form. 

Absalon Pederssøn Beyer (1528-1575), Bergen:

1. Beyer var rektor ved katedralskolen i Bergen og senere slottsprest ved Bergenhus festning.
2. Han var gift med Anne Pedersdotter som ble brent som heks i 1590.
3. Han skrev historieverket Om Norgis Rige i 1567 på dansk, og ikke latin, for å styrke norsk selvfølelse.
4. Ulikt andre renessansediktere, var han mer opptatt av Norges storhetstid enn av gresk og romersk antikk.
5. I Dagbok 1552-1572 kartla han dagliglivet i Bergen, og boka er en viktig kilde til kunnskap om Norge på 1500-tallet. Boka er også kalt Liber Capituli Bergensis eller Bergens kapitelsbok.

Peder Clausson Friis (1545-1614), Stavanger:

1. Friis hadde, ulikt Absalon Pederssøn Beyer, verken studert eller vært utenfor Norge.
2. Han oversatte Snorres Heimskringla fra norrønt til dansk.
3. I verket Norrigis Beskriffuelse fra 1613 ga han en topografisk fremstilling av Norge.
4. I likhet med Beyer brukte han allegori for å fremstille Norge. Han sammenlignet landet med et tre.
5. Clausson Friis fremstilte nordmenn som mer opprørske og antiautoritære enn de andre skandinavene.

Leilighetsdiktning kaller vi tekster som skrevet for å hylle en person eller som er skrevet til spesielle anledninger. Denne diktningen var spesielt vanlig på 1500- og 1600-tallet og kunne være en viktig inntektskilde for forfatteren.

Topografisk diktning er diktning som beskriver geografiske og klimatiske forhold samt folkeliv og naturressurser i et land. Denne sjangeren var også vanlig på 1500- og 1600-tallet, og et eksempel er barokkdikteren Petter Dass’ Nordlands Trompet.

Renessansen kom ikke til Norge før etter reformasjonen i 1536, altså rundt 150 år senere enn ellers i Europa. Årsakene var vanskelige tider i Norge økonomisk og at de fleste som kunne skrive og lese i landet hadde omkommet under Svartedauen. Vi hadde heller ikke eget universitet, og boktrykkerkunsten kom ikke hit før i 1643, rundt to hundre år etter at den var i bruk i Europa.

• kunst: mørk bakgrunn, sterke kontraster, spesiell lysbruk, sterke følelser, flere detaljer
• Et av de typisk barokke virkemidlene i diktningen var sterke kontraster, både når det gjaldt form og motiv. For eksempel ble himmel satt opp mot jord, og ånd satt opp mot kropp. Gjentakelser, overdrivelser og direkte utrop var også vanlig, for nå skulle diktningen være følelsesbetont. Døden og det kroppslige var ofte motiv, og utsagnet memento mori, «husk at du skal dø», var typisk. Det vanligste var religiøs diktning, leilighetsdiktning og topografisk diktning.

Barokkdikteren skulle vise seg som en dyktig håndverker og gi språket en dekorativ funksjon i seg selv. Barokkdikteren brukte et billedrikt språk med mange omskrivinger, metaforer og symboler.