KAPITTEL
4

Skylappjenta (09:00) – film (undervisningsopplegg)

Her kan du laste ned

Skylappjenta er en kortfilm som tematiserer kulturelle bånd og de sjansene man må ta for å stå på egne ben.

Regi: Imran Haq, 2009

Skylappjenta


Undervisningsopplegg til Skylappjenta

Skylappjenta

Skriveoppgave til å jobbe med i klassen, med veiledning fra lærer

Tidsbruk: 2–4 klokketimer. Dette er veldig avhengig av hvordan klassen fungerer. For å klare det på to timer, må elevene være «veldresserte» og raske til å jobbe.

  1. Emnesetninger som elevene skal skrive ut fra:
    1. I filmen Skylappjenta, av Iram Haq, møter vi flere personer.
    2. Konflikten i filmen er bygd opp omkring flere elementer, blant annet noen kjente eventyr.
    3. Filmen bruker mange virkemidler. Først og fremst vil jeg framheve …
    4. Vi finner mange symboler i filmen.
    5. Evt. også: Hvilke verdier formidler så denne filmen?
  • Gi elevene én emnesetning, og la dem skrive i f.eks. 15 minutter om denne. Mens de skriver, veileder du der det trengs. Deretter viser du fram forslaget som er skrevet her (dvs. alle avsnittene fram til neste emnesetning). Elevene kan da se om de har fått med det viktigste, de kan omformulere og korrigere sin egen tekst om det trengs. Det er sannsynlig at elevene ikke har fått med seg alt som er viktig! Bruk f.eks. 10–15 minutter til det. Det er selvsagt ikke et mål at de skal skrive identisk med denne teksten, men det gir dem et løsningsforslag. Dersom noen elever har kommet med noe som ikke står her, kan du velge å korrigere «lærerteksten» sammen med elevene. Deretter går du videre med neste emnesetning osv.
  • Bruk evt. noe tid til slutt til å jobbe med sammenhengen i teksten.
  1. Når klassen har skrevet seg gjennom teksten og jobbet med korrigering, skal de skrive en innledning og en avslutning. Beskriv kort først hva du mener en innledning og en avslutning skal inneholde.

Forslag til løsning på skriveoppgaven

I filmen Skylappjenta, av Iram Haq, møter vi flere personer. Hovedpersonen i filmen er Skylappjenta selv. Hun er en jente av asiatisk avstamming, som skal gå til bestemor med naanbrød og tikka masala. Hun er en litt uselvstendig person som prøver å gjøre slik som moren har fortalt henne. Dette ser vi blant annet når hun gjentar morens instrukser uten å stille spørsmål.

Moren er en dominerende person som prøver å få datteren til å innordne seg strenge regler. Det ser vi f.eks. i åpningsscenen der moren kaller Skylappjenta for «dum ku», og vi får inntrykk av at hun slår henne når vi ser huset riste så hardt at en av de mange parabolantennene faller ned. Moren plasserer en lue med skylapper på Skylappjenta for å hindre henne i å se alt rundt seg.

En annen person vi møter, er en utspekulert taxisjåfør som følger etter og spionerer på Skylappjenta. Ironisk nok heter taxiselskapet «Respekt Taxi», noe som står i kontrast til den taxisjåføren vi møter. Han forter seg til bestemoren og sladrer om hva Skylappjenta har gjort på veien. For Skylappjenta møter nemlig en viktig person på sin vei til bestemoren: Den norske gutten Normann Norsk. Han er snill og velmenende, og han forelsker seg i Skylappjenta og forfører henne. Han sørger for at hun slipper å bli sendt til hjemlandet, slik bestemoren og taxisjåføren ønsker. Skylappjenta rømmer med han og bryter med familien. Bestemoren har vi allerede nevnt, og hun framstilles som en ond og dominerende person. «Du tilhører oss!» roper hun til Skylappjenta. Alle personene er framstilt på en noe karikert måte. De er representanter for ulike holdninger eller verdier, slik eventyrfigurer ofte er, og ikke egentlige personer med flere sider.

Konflikten i filmen er bygd opp omkring flere elementer, blant annet noen kjente eventyr. Rødhette og ulven danner en referanseramme omkring fortellingen. Det er en klar parallell mellom Rødhette og Skylappjenta. Konflikten oppstår når Skylappjenta møter farer på vei til bestemor. Farene er representert ved taxisjåføren og den norske gutten. Taxisjåføren er en klar parallell til ulven i eventyret om Rødhette. Nordmann Norsk har mange av Espen Askeladds kjennetegn. Han er optimistisk og naiv, og gledesstrålende utbryter han «Se hva jeg fant!». Han representerer norske verdier som kolliderer med verdiene i Skylappjentas familie, og lenge er han en hjelper for Skylappjenta i møte med motstanderne bestemoren og taxisjåføren. Denne konflikten når sitt høydepunkt når Skylappjenta bryter med familien og velger å følge den norske gutten. Men dette er likevel ikke løsningen for hovedpersonen. Livet med den norske gutten viser seg å være komplisert, og han forlater henne til slutt.

Filmen bruker mange virkemidler. Først og fremst vil jeg framheve bruken av lys og farger. I starten av filmen preges bildene av strålende farger i sollys. Skylappjenta går gjennom et landskap med mange farer og, i hennes øyne, umoralsk oppførsel. Vi ser scener av festende ungdommer, to jenter som kysser og noen som griller en gris. Disse scenene har mørke farger, som en klar kontrast til den fargesprakende Skylappjenta. Når taxisjåføren dukker opp, endrer fargene rundt Skylappjenta seg til mørke og dystre farger. Blomstene visner, og vi ser de hvite øynene til taxisjåføren inne i den mørke taxien. Dette skaper en skummel stemning. Inne hos bestemoren er fargene også mørke og dystre for å understreke det negative forholdet mellom personene. Når Normann Norsk dukker opp, blir fargene vakre og nesten sukkersøte, og alt som kan knyttes til han, har disse fargene. I alle fall helt til Skylappjenta har brutt med familien. Da ser vi Normann Norsk og Skylappjenta i en scene der de kjemper seg fram på ski i snøværet. Her er fargene mørke, og vi forstår at forholdet mellom dem har endret seg. Normann Norsk går fra Skylappjenta, og hun sitter alene og forlatt i den mørke skogen. Men så endrer stemningen og fargebruken seg igjen – Skylappjenta finner sin egen vei ut av skogen og inn i byen, og er tilbake i lyse og klare farger i sluttscenen. Den overdrevne bruken av farger og lys/ mørke skaper tydelige kontraster som understreker hvem som er slem og hvem som er snill i filmen.

Bruken av animasjoner også et viktig virkemiddel i denne filmen. Personene i filmen er virkelige mennesker, men kulissene er tegnet. Dermed kan de lett endre karakter gjennom fargebruken, som er beskrevet over. I tillegg ser vi flere bevegelige animasjoner, som sommerfuglene som følger Skylappjenta gjennom filmen, og det bankende hjertet som Normann Norsk holder i hånden sin. Ved hjelp av animasjon «krymper» også Skylappjenta mens hun er i bestemorens hus. Dette synliggjør effektivt at hun er svak og liten i møte med familiens strenge regler og tradisjoner.

Vi finner mange symboler i filmen. Allusjonene til eventyret om Rødhette og ulven legger føringer for hvordan vi skal tolke det vi ser. Tittelen Skylappjenta er i seg selv symbolladet. Som Rødhette har Skylappjenta en hette eller lue på hodet, og det spesielle er at den har to store skylapper på sidene. Det er familien som utstyrer henne med skylappene, slik at hun ikke skal kunne se verden rundt seg riktig. Mange tolker eventyret om Rødhette som en fortelling om løsrivelse og seksuell erfaring, og det er tydelige temaer i historien om Skylappjenta også.

Huset til bestemoren ser svært falleferdig ut, og for å komme dit må Skylappjenta også gå over ei skummel bru. Det falleferdige her kan kanskje tolkes som et uttrykk for at bestemoras verdier står for fall, de vil ikke overleve i Norge. Når Skylappjenta flykter ut av det falleferdige huset, brenner hun brua bak seg. Dette er jo et veldig tydelig bilde på at all kontakt er brutt og at hun ikke kan vende tilbake.

I filmen finner vi også et ledemotiv. Gjennom hele filmen ser vi sommerfugler som flagrer rundt Skylappjenta. Det er lett å få assosiasjoner til Halvdan Sivertsens sang «Sommarfugl i Vinterland», som nettopp forteller historien om en innvandrerjente i Norge. Samtidig representerer sommerfuglen frihet, en frihet som Skylappjenta oppnår i løpet av filmen. I siste scene følger hun etter sommerfuglen inn i lyset og framtida. Dersom vi går enda lenger, kan vi si at den forvandlingen som skjer med Skylappjenta gjennom filmen, er den samme forvandlingen som skjer når en larve forvandler seg til en sommerfugl. Inne i kokongen er den isolert og ufri, men etter forvandlingen kan den vakker og fargesprakende fly fritt omkring.

Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen
Eller

BM dbok Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen
Eller logg inn